Oxford
Liker du gamle ærverdige bygninger er Oxford den perfekte by å besøke. Universitetet I byen med sine røtter helt tilbake til 1000 års tallet er spredd rundt på 39 colleges i sentrum av den lille byen.
Mange av collegene er åpne for besøkende om ettermiddagen. De mest kjente og med de flotteste bygningene er Christ Church, Magdalen og Keble College. Det kan anbefales og bli med på en guidet fottur gjennom byen. Vår velinformerte guide tok oss med på en to timers tur hvor vi var innom det berømte biblioteket Bodleian Libraries som ble opprettet I middelalderen, og Corpus Christ colleget, det minste av de 39.
Oxford kan også by på interessante museer. Science History er verdens eldste museum som fortsatt er I drift. Natural History har et par dinosaur skjeletter. Og sniker du deg forbi en truende T.Rex finner du en buet dør som skjuler et veldig interessant museum, Pitt River. Dette er et museum av et museum som ikke har vært endret siden 1800 tallet. Det er fullstendig overfylt av montere med alle mulige slags artefakter som er blitt samlet inn fra britiske kolonier. I motsetning til moderne museer hvor gjenstander gjerne er katalogisert etter land og epoker er dette tematisk ordnet.
Lake District
På veg til Skottland tok vi en 2 dagers stop-over I Lake District, Englands mest kjente fjellområde. Lake District. Området er bestrødd med små sjøer mellom grønne fjellsider og pittoreske engelske landsbyer med hus bygget av gråstein.
Området er også kjent for sine mange turstier og vi valgte en campingplass som var et godt utgangspunkt der den lå mitt i ødemarken. Men den hadde naturligvis også en pub.
Glencoe
En ting som forundrer oss er engelskmenns tilsynelatende enorme toleranse for kulde. Her sitter vi tidlig i Mai på en campingplass i Glencoe, Skottland iført fleeze og dunjakker, småhutrende I 12 grader og med spredte solstreif. Engelskmennene spretter rundt i shorts og T-skjorte.
Sannsynligvis er de immune mot kulde fra barnsben av, oppvokst som de er i tåke og regn i iskalde murhus uten double glazing.
Red Squirrel camping som vi bor på ligger idyllisk til nede i Glencoe dalen, visstnok Skottlands vakreste. Det er irrgrønne , småkuperte gressletter med passelig store lautrær passelig parkmessig spredd utover. I det isbilen svinger inn på campen danner det seg en lang kø mens vi prøver å varme oss på den lokale whiskyen.
Rundt oss på alle kanter ruver fjelltopper. Ikke som I Norge med massive fjellpartier, men som enorme sukkertopper, delvis innhyllet i tåke utover kvelden. Området er et eldorade for fotturisme. Det er stier overalt. Fra Glasgow og nordover kan du følge West Highland Way, eller du kan ta en lokal sti. De fleste går oppover i fjellet og du må regne med mange hundre høydemetere opp og ned.
Hebridene
Hebridnene er kjent for sine fantastiske strender med kritthvit sand, farget av finknuste skjell. Men man reiser ikke hit for å ligge på stranden. Været er mildt sagt skiftende. Som ble vårt ordtak underveis; “Det regner jammenmeg mye til å være en solskinnsdag”. Eller like gjerne det motsatte.
Så ta værmeldingene med en stor klype salt.
South Uist i sør er ekstremt flat mot vest, men reiser seg med fjell mot øst. Veien er smal, bare ett felt og med mange møteplasser. De som kjører her er erfarne og alle viker i god tid ved møtende trafikk.
Det fins knapt trær eller busker, bare et endeløst torvlandskap. Vi hadde forventet det mer øde, men små gårder og spredt bebyggelse ligger langs veien.
Det er mange steder med friområder med stikkveier ned mot sjøen og de enorme sandstrendene som skjuler seg bak gresskledde knauser, og du må gjerne campe her. Vi fant det perfekte sted, men måtte dessverre avgårde med ferge senere på dagen.
Lewis og Harris
Overgangen fra Uist til Harris er slående. På Harris blir vi møtt av dramatiske, blankskurte fjell som veien slynger seg mellom. For det meste er det tofelts veg her så kjøringen er mindre konsentrasjonskrevende. Lewis og Harris er egentlig en øy med Harris som den sørligste delen.
The Golden road tar av rett etter fergen fra Uist. Den er en ekstremt smal vei som snirkler seg mellom fjellknauser helt nede ved sjøen. Sauer overalt, og spredt bebyggelse. Vi overnatter på en knøttliten campingplass mellom noen fjellknauser I et forrykende vær. Det blåser bikkjer og katter og regnet trommer mot bilen. Plassen var full, men vi fikk tildelt en reserveplass som vi først måtte rydde for sauemøkk. Men ingen drar til Hebridene på grunn av været.
Når du kommer til Lewis lenger nord flater øya seg ut og dekkes av tilsynelatende uendelige områder med myr og torvmarker, alle med spor av torvuttak. Mangelen på trevirke gjorde torv til det viktigste brenselet.
Lewis har de viktigste severdighetene på Hebridene. Gearrannan Blackhouses er eneste bevarte landsby med de tradisjonelle svarthusene. Lange, lave steinbygninger med stråtak hvor dyrene holdt til i den ene enden, menneskene i den andre. Husene hadde ikke skorstein så røyken gikk gjennom taket, på samme vis som i skandinaviske røykstuer. Dette førte til soting innvendig og derav navnet.
Det siste av huset i landsbyen ble fraflyttet så sent som på 1970 tallet.
I museet kan du lese om øyenes historie. Mest inntrykk gjorde historien om hvordan noen landeiere, gjerne bosatt i London, kjøpte opp store områder av øyene og fordrev de som bodde der for å maksimere profitt fra landbruket. Bøndene ble oppfordret til å emigrere, og mange dro til Amerika. Dette ble forsterket av «The Great Potato Famine» hvor potetavlingene feilet mange år på rad på 1840 tallet. Det samme skjedde i Irland og førte til massiv sult.
Svarthusene er særlig blitt kjent gjennom Lewis-trilogien til Peter May.
Vikingene hadde en enorm innflytelse på kultur og språk når de ankom øyene, og Skottland forøvrig på 8-900 tallet. Skotsk har i enda større grad enn engelsk tatt opp i seg norrøne ord, og som norsk støter du stadig på gjenkjennelige ord og stedsnavn. Det finnes også mange ruiner og andre arkeologiske funn etter vikingene, blant annet verdens mest kjente sjakkbrett som ble laget i Trondheim. https://en.wikipedia.org/wiki/Lewis_chessmen
Calanais Standing Stones er et arrangement av stående steiner plassert i et korsformet mønster med en sentral steinsirkel. De er fra bronsealderen og eldre enn det mere kjente Stonehenge. Steinene er store, den høyeste nær 5 meter. De må være godt fundamentert siden de ikke har blåst ned forlengst. Vi måtte virkelig kjempe oss frem i den sterke vinden fra Atlanteren. Har du sett serien Outlanders vil du kjenne de igjen.
Skye
Skye er en stor øy på vestkysten av Skottland forbundet med fastlandet med en bro. På veien dit passerer du Eilean Donan Castle, Skottlands mest avfotograferte slott som kneiser majestetisk på en liten øy ute i Loch Duich. Slottet er fra 1200 tallet og restaurert.
Øya kjennetegnes av et vilt fjellandskap og uendelig mange sauer. Vi tok en halv rundtur langs nordkysten fra Uig hvor fergen fra Harris hadde anløp. Veien snor seg langs kysten med havet på den ene siden og grønne skråninger på den andre. Snart går skråningene over i forrevne fjellskrenter.
Det er mange fotturer du kan ta. Vi gikk to turer til de mest kjente fjellformasjonene, The Quiraing og Old Man of Storr. Den første i strålende solskinn, men den gamle mannen var innhyllet i tåke og kom bare glimtvis til syne. Regn med mange andre vandrere, særlig til Storr.
Old Man Storr. Foto: HarryJBurgess, Pixabay. (Grunnet tåke)
Stopp gjerne over i øyas største by, Portree med snaue 2.000 innbyggere. De fargerike husene langs kaien er ikoniske.
Portee. Foto: Jacqueline Schmid, Pixabay (grunnet håpløst å finne parkering)
Lindisfarne
Som en avrunding på reisen besøkte vi øya Lindisfarne, også kjent som The Holy Island. Øya er kjent både fra britisk og norsk historie da klosteret her ble plyndret av norske vikinger i 793, som det første av en rekke tokt til de britiske øyer. Ingen så ut til å bære nag til oss.
For å komme ut til øya må du sjekke tidevannet. Veien oversvømmes to ganger i døgnet og du risikerer en overnatting hvis du bommer på tiden. Google Causeway Crossing Times – Holy Island
Fakta
Hvorfor dra
Skottland byr på storslått natur. Ikke ulik Nord Norge, men grønnere. Skottene er lett å komme i kontakt med, både når du camper og på puben. Hebridene er en spesiell opplevelse med værhard natur og mye historie. Liker du å gå tur er det et vell av turstier.
Ferger
Det fins mange fergeforbindelser til England. Vi valgte Stena Line fra Hook of Holland til Harwich og DFDS Newcastle til Amsterdam på returen for å begrense kjøring mest mulig.
Fergene til og fra Hebridene, og mellom øyene betjenes av https://www.calmac.co.uk. Vær tidlig ute med bestilling, det blir fort fullt!
Camping
Fricamping er ikke tillatt i England, men lovlig i Skottland. Campingpriser i Mai 2023 varierte mellom 20 – 50 Pund. Selv utenom sesongen var det ofte fullt, så bestill plass senest dagen før.
Otto, tak for en fin berettelse om denne spændende del af Europa, som er så tæt på Skandinavien og dog så anderledes og uudforsket af de fleste. Dit indlæg giver mig stor lyst til at udforske Storbrittanien mere. Tak!