Tvers igjennom Romania, fra Ukrainias grense i nord, over Karpatene, gjennom Transylvania i midt-Romania til Serbias grense i Sør er det etablert en fotturrute; Via Transilvanica. Ruten går over fjell, gjennom skog og grønne beitemarker. For det meste følger den stier og kjerreveier, av og til litt asfalt.
I Romania er det ikke veldig avfolket på landsbygda, så det fins godt om overnattingssteder i små, sjarmerende landsbyer. Veldig mange er hos private hvor du kan få både frokost og middag. Andre steder er det overnatting i fraflyttede hus. Så du kan tilbringe natten i et hus fra sekstenhundretallet med gamle møbler og skeive tregulv. Disse husene er som regel utstyrt med moderne bad og kjøkken så du kan fint greie deg selv. Noen steder kan du bestille middag hos en lokal. Selv de minste landsbyer har en liten butikk hvor du kan handle det viktigste.
På tur gjennom Terra Saxonum
Jeg valgte å gå den delen av ruten som heter Terra Saxonum, et skogfylt område på 500-700 moh. Dette er en del av Transylvania, midt i Romania, nord-vest for byen Brasov. Se under om hvordan du kommer deg til Brasov.
Brasov er en veldig hyggelig by med en fin gamleby, så legg gjerne inn en stopp her. Gamlebyen er bilfri og langs den brede, brosteinsbelagte gågaten er det mange restauranter og et yrende liv. Severdighetene er flere tårn fra 1500 tallet, og den sorte katedral. Den fikk navnet sitt etter en bybrann i 1689 som farget den svart.
Festningskirker
Og så fikk de den geniale ideen at de kunne kombinere gudshus og beskyttelse.
Resultatet ble festningskirker. Solide, høyreiste bygg. Kirkene er gotiske, men til forskjell fra gotiske kirker som har store vindusflater muliggjort av søylearkitekturen som kom med gotikken, har ikke disse kirkene vinduer, men skyteskår.
Rundt kirken ble det i tillegg bygget en solid mur med tårn, som en tradisjonell festning. Totalt ble det bygget 300 festningskirker, og du kan besøke mange av disse underveis.
De fleste er avlåst, men på porten er det et telefonnummer du kan ringe for å få låst opp. Den som låser opp forventer ingen betaling, men husk å donere til vedlikehold.
Biertan festningskirke
Start i Archita
Ruten starter i Archita som du enkelt når med tog fra Brasov. Benytt gjerne anledningen til å se på den fantastisk flotte festningskirken de har her.
Den første dagsetappen er på 30 km. Jeg syntes det var litt tøff start og jukset litt ved i stedet ta bussen til Rupea, overnatte her, og deretter taxi til Saint George klosteret. Derfra er det 15 km til første overnatting i landsbyen Crit.
En fordel med å gå om våren er at det er så ufattelig grønt over alt. Fra klosteret gikk jeg ut gjennom grønne enger i et buktende landskap. Vårgresset er fortsatt kort så det lett å gå, og uten å bli våt selv om det var ganske fuktig etter nattens regn.
Etter en times tid gjennom grønne enger går stien inn i skog, og jeg støter på det første advarselsskiltet om bjørn. Det er gammel lauvskog med store trær og ingen underskog, så det er god sikt innover i skogen. Allikevel følte jeg meg ikke spesielt høy i hatten og hadde ingen lyst til å støte på bjørn, spesielt ikke en med unger. Så jeg annonserte tydelig min ankomst ved å rope ut: «Her kjem eg, det er berre meg». Siden dette er et meget ruralt område virket det naturlig å bruke nynorsk. Ingen bjørn viste seg.
Stien nærmer seg Cloasterf
Sauer og hunder
Vel gjennom skogen kom jeg på ny ut på grønne enger, og et nytt problem materialiserte seg, sauer. Sauene i seg selv er ikke problemet, men de som vokter dem, hundene. Der det er sauer er det også vakthunder som skal beskytte dyrene for bjørn og ulv. Gjerne en 5-6 stykker. Og de anser deg som en mulig fare, så straks de får ferten av deg kommer hele kobbelet stormende, høylytt gjøende.
Strategien er å ignorere de. I utgangspunktet velg en rute så langt du kan unna saueflokken. Når hundene kommer, fortsett stødig på kursen. Hundene kommer til å følge deg tett bak, gjøende, knurrende og glefsene. Ikke opptre truende, ikke se på hundene. Noe særlig hyggelig er det ikke, spesielt om du er redd for hunder. Når du er forbi sauene gir de seg og løper tilbake til flokken, uten å bite. Som regel. Det er også en gjeter i nærheten, men han gjør ingen ting for å stagge hundene.
Jeg støtte på hunder 2 ganger i løpet av 7 dager, så ikke noe stort problem.
Det er rabies i Romania, men gjeterhundene har ikke det. Nord i Karpatene fins det derimot mange løshunder, hunder som har stukket av. Disse kan være farlige, og det kan være lurt å ta en rabiesvaksine hvis du skal dit.
Vel forbi hundene åpner landskapet seg mer og jeg kan se ned på landsbyen Crit hvor jeg skal overnatte. De små rumenske landsbyene består som regel av en gate hvor de fargerike husene ligger tett med gavlen vendt mot veien. Jeg finner lett fram til Casa Brutarului hvor jeg har bestilt rom på Booking.com og blir tildelt et moderne, men iskaldt rom. Til middag er det svinekjøtt og polentapudding. Polenta kommer du til å se mere til…
Dette er et utdrag. Hele artiklen kan du lese her: https://www.inditravel.org/nb/via-transilvanica-fottur-i-transylvania-romania/